Dette innlegget her er ett lite oppsummeringinnlegg av mitt utvekslingsår. Det kommer til å handle om både positive og negative sider av min opplevelse. Skal ikke fortelle om forberedelsene, fordi jeg har allerede et par oppsummeringsinnlegg HER og HER. Dette blir et innlegg om å passe inn i en vertsfamilie, venne seg til en ny by og begynne på en skole i en helt annen kultur. Ikke la deg skremme av at det er langt, det er vært å lese alt sammen – synes jeg da.
Jeg skal begynne med å si at jeg har hatt et veldig “opp og ned” år. Det har vært perioder der ting har vært utrolig bra, og andre der ting har vært dårlige. For det meste så har jeg hatt det OK, det har vært en hverdag som i Norge. Jeg har fått oppleve ting som jeg ikke kunne ha opplevd i Norge, både på godt og vondt. Noe jeg skrev her på bloggen min før jeg dro var at “det er bedre å ha gjort noe, enn å angre på å ikke å ha gjort det.” Det er den tankegangen jeg har hatt mesteparten av året mitt. Så med det begynner vi.
Vertsfamilie. Jeg fikk vertsfamilien min i april, som faktisk var ganske tidlig i forhold til mange andre. Dette gjorde at jeg fikk tid til å lese om stedet og bli litt kjent med familien min først. Jeg fikk forberedt meg på hvor jeg skulle, og ble liksom ikke “kastet” rett ut i det. Da jeg kom hit var jeg veldig nervøs. Jeg skulle møte den familien jeg skulle bo hos i 10 måneder – kom vi til å passe sammen? Kom de til å ta meg i mot? Kom jeg til å føle meg misplassert? Heldigvis tok de meg veldig godt imot, og de har så og si behandlet meg som sin egen datter. Jeg har følt meg veldig hjemme i familien deres. Det er et par ting som jeg har å si som er negativt. For det første bodde de alt for langt vekk fra alt, ingenting å finne på. I tillegg så var det et stort spørsmål om”sosialisering” og det er vanskelig å være sosial med mennesker som ikke gjør noe. De var veldig opptatt av at jeg ikke var på PCen, og sa ofte at jeg snakket for mye med venner og familie hjemme. Jeg var her for å få flere venner, og ikke snakke/skrive norsk. Endte med at jeg satt i stuen og leste en bok… Jeg har fått lest mye det siste halvåret!
Stedet. For å være ærlig så kan jeg ikke si noe positivt om stedet. Vel, det var en mild og fin vinter med mange dager fri fra skolen pga snø. Ellers så er det ingenting. Det er et lite, sammentrykket sted midt i værste bibelbeltet og ganske mange rednecks. Utrolig mye dramatikk her. Ta en high school basert film eller serie og gang det med to. Alle kjenner alle, og alle snakker med alle – men når man snur hverandre ryggen snakker man dritt om hverandre. Bestevennen din en dag er din værste fiende dagen etter. Du kan ærlig talt ikke stole på noen. I tillegg så er alt så spredt ut, og eneste måten å komme seg fra sted til sted er med bil. Jeg bor selv 15 minutter fra skolen, og de fleste bor 30 minutter til 1 time fra skolen i alle retninger. Det er ingenting å gjøre i selve byen, og nærmeste kjøpesenter er en time unna. Uten lappen så er du egentlig stuck, totally stuck… Så jeg vil ikke anbefale noen å flytte til Point Pleasant, West Virginia. Enkelt og greit.
Skolen. Point Pleasant High School har vært noe for seg selv. Jeg har aldri følt at jeg har passet inn på denne skolen, kanskje det er noe galt med meg men jeg vil fortsette å tro at det er noe galt med skolen. Her har du all dramatikken, de ignorante synspunktene og alle “bestevennene” samlet på ett sted. Det er utrolig mye dritt som går rundt, og det er ofte din aller beste venn som snakker om deg. Selv om alle kjenner alle vil jeg si at på en måte er alle alene, fordi det er vanskelig å være 100% sikker på at vennen din er vennen din. I tillegg er det så mange utålelige elever, med utrolig frustrerende menneskesyn. Du har tonnevis av homofober, rasister og alle sammen er kristne hyklere. Dette kan nok høres veldig dømmende ut, men etter ett år her så vet jeg at det ikke er meg det er noe galt med. Alle sier at det er lett å få venner i USA, det er veldig sant men jeg har ærlig talt bare fått en venn for livet – og det er Annalena min fellow utvekslingsstudent. Det er ingen andre på skolen jeg kommer til å være lei meg for å dra fra.
Negativt innlegg tenker dere nå, men jeg tenkte det var på tide at noen fortalte litt negative ting.. Jeg har bedret engelsken min utrolig mye, noe jeg er glad for. Det å ha brukt det hver dag i 10 måneder – både skriftlig å munlig – har hjulpet mye. Jeg var ikke dårlig i engelsk da jeg dro, jeg var bare veldig usikker på meg selv. Nå er jeg ikke redd for å si noen ord feil, eller ha feil gramatikk. Jeg bare prater i vei. Enda en ting er at jeg har blitt enda mer selvstending. Jeg vet at jeg kan takle alt, og hvis det er noe jeg setter for meg så fullfører jeg det. Jeg er ikke en person som gir opp, og går det i oppoverbakke så kommer jeg meg opp den. Jeg har også blitt mer sikker på meg selv. Jeg kunne hatt det SÅ mye værre enn jeg har hatt det.
Jeg vil IKKE ha noen sympati med dette innlegget, jeg vil bare få frem at ikke alle utvekslingsstudenter har “the year of their life.” Det er mange ting som går galt, og før man reiser må man være forberedt på dette. Jeg har tenkt mange ganger at det må ha vært noe galt med meg, men Anna og jeg har akkurat de samme synene på stedet. Det var ikke et bortkastet år, det var virkelig lærerikt og jeg har kost meg. Jeg vil bare få frem de negative sidene, for det er neimen ingen dans på roser.
Det beste med USA<3
Håper alle neste års utvekslingsstudenter som leser dette ikke blir helt skremt. Men jeg håper heller ikke at dere ignorerer det. Tenk deg godt om, og ikke gjør noe du ikke er 100% sikker på. Nyt året når det begynner, og ikke tenk for mye på ting som kunne vært annerledes. Det er alltid gode ting å dra ut fra en slik opplevelse. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk sjansen til å dra på utveksing, og jeg ville ikke byttet det bort. Det er en sjanse man får en gang i livet. Jeg angrer ikke, selv om ting har vært vanskelig(: Jeg skal nyte de siste ukene her i USA, jeg er sikker på at jeg kommer til å tenke tilbake på hele opplevelsen med ett smil. Alle som har vært ute dette året her, nyt deres siste dager eller uker!
Takk for meg.
